Det å rangere dyr etter intelligens vil alltid være en utfordrende oppgave. Klokskap kan defineres på mange forskjellige måter, med ferdigheter og kunnskap som er avgjørende for én arts overlevelse, men fullstendig irrelevante i en annens liv.
I tillegg er det mye vi ennå ikke forstår om bevisstheten og atferden til ville dyr – forskere over hele verden gjør stadig nye gjennombrudd på feltet dyreintelligens, med betydelige implikasjoner for vår oppfatning av våre ikke-menneskelige venner.
Denne listen bør derfor ikke betraktes som en fasit, men heller som en feiring av noen av dyrenes mest imponerende evner til problemløsing, kommunikasjon og lek.
Topp 10: Jordas smartestet dyr anno oktober 2025
Sjimpanse (Pan troglodytes)
Det kommer neppe som en overraskelse at sjimpanser, våre nærmeste slektninger genetisk sett, regnes som noen av de smarteste dyrene på jorden.
De lager og bruker verktøy på mange ulike måter – fra å stikke pinner inn i trær for å hente ut insekter, til å tørke munnen med blader og knekke nøtter med steiner. (kilde)
Disse og andre ferdigheter og atferdsmønstre overføres fra generasjon til generasjon. I naturen har sjimpanser et komplekst kommunikasjonssystem som omfatter ulike lyder, gester og ansiktsuttrykk.
I fangenskap har enkelte sjimpanser klart å kommunisere med forskere ved hjelp av grunnleggende menneskelig tegnspråk. De kan også gjenkjenne seg selv i speil og på video – en evne som tyder på selvbevissthet. Menneskebarn gjenkjenner seg selv på video først rundt fireårsalderen.
Komodovaran (Varanus komodoensis)
Komodovaranen kan skilte med to superlativer: Den er ikke bare den største øglen på planeten, med en lengde på opptil tre meter og en vekt på 160 kilo, men den regnes også som den mest intelligente av alle reptiler.
Selv om den spiser nær sagt alt – inkludert åtsler – viser den sin kløkt som bakholdsjeger. Faktisk finnes det også eksempler på at komodovaranen angriper mennesker…som illustrert gjennom denne NRK-artikkelen.
Den kan ligge i skjul, godt kamuflert langs en kjent sti i flere timer, til et intetanende bytte som hjort, gris eller vannbøffel passerer. I fangenskap ser det ut til at komodovaraner kan gjenkjenne sine egne navn og skille mellom ulike dyrepassere.
Delfin (Tursiops truncatus)
Delfiner har et forhold mellom hjerne og kropp – kjent som encefaliseringskvotient – som er nest høyest etter mennesket, og høyere enn hos andre primater. Selv om dette forholdet alene ikke er nok til å trekke konklusjoner om intelligens, finnes det mye i atferden til disse marine pattedyrene som underbygger ideen om at de er usedvanlig smarte.
En gruppe tumlere utenfor vestkysten av Australia er for eksempel observert mens de plukket opp sjøsvamper og brukte dem til å grave i sanden på havbunnen for å skremme opp småfisk.
Andre tumlere, utenfor kystene av USA, Mexico og Belize, har blitt sett jakte ved å lage ringer av gjørme for å fange fisk. Utenfor Brasil har denne arten en lang tradisjon for å samarbeide med fiskere om å drive fisk inn i garn – en praksis som gir både delfiner og mennesker større fangst.
Grå jako – ofte kalt Jako-papegøyen eller gråpapegøye (Psittacus erithacus)
Betraktet som verdens mest intelligente fugl, er den afrikanske gråpapegøyen trolig best kjent for sin evne til å etterligne, med enkelte individer som effektivt kan imitere lyden av dusinvis av menneskeord.
Men ferdighetene til denne karismatiske arten strekker seg langt utover ren imitasjon, til ekte forståelse.
Alex, en grå jako som ble studert av dyrepsykologen Dr. Irene Pepperberg over en periode på 30 år, kunne identifisere 50 objekter, sju farger og fem former, samt gjenkjenne tall opp til seks. Han kunne også utføre kognitive tester på et nivå som overgikk fem år gamle menneskebarn, noe som demonstrerte evnen til resonnering.
Dessverre har den afrikanske gråpapegøyens intelligens gjort den svært ettertraktet som kjæledyr, noe som har drevet en ulovlig handel med ville fugler. Sammen med tap av leveområder har dette ført til at arten nå er oppført som truet på IUCNs rødliste.
Rotte (ja…faktisk!)
Rotter er blant verdens klokeste dyr, selv om de ofte er undervurdert. De har fremragende romhukommelse – i laboratoriestudier finner de veien gjennom komplekse labyrinter – og de kan skille mellom ulike tall.
Om de faktisk kan «telle» er fortsatt et tema for vitenskapelig debatt, men de kan gjenkjenne enkeltpersoner blant mennesker. Barten deres er like følsom som våre fingertupper, hørselen overgår vårt frekvensområde, og øynene kan bevege seg uavhengig av hverandre.
Det er nettopp takket være denne intelligensen og tilpasningsevnen (sammen med kort drektighetstid og store kull) at rotter har hatt så stor suksess i det fri. De 56 artene i slekten Rattus finnes nesten overalt der mennesker har slått seg ned, i et utall habitater på alle kontinenter unntatt Antarktis – og med et svært variert kosthold.
Kråke – en ufattelig smart (norsk) fugl
Kråker er kanskje ikke blant våre mest populære fjærkledde venner. Det hjelper lite at en gruppe kråker på engelsk kalles en murder – et uttrykk som stammer fra fuglens historiske tilknytning til slagmarker – men det er på høy tid at vi ser forbi denne uheldige språklige kuriositeten og gir arten den anerkjennelsen den fortjener.
Kråker, og deres slektninger i kråkefamilien – ravner, kaier og nøtteskriker – har nemlig en bemerkelsesverdig intelligens. De er kjent for å lage og bruke verktøy for å finne mat, som å fjerne kvister for å fiske frem insekter fra hulrom i trær. De kan gjenkjenne menneskers ansikter og løse komplekse problemer med kreative metoder.
Et kjent eksempel er kråker som slipper nøtter på fotgjengerfelt, venter til trafikken stopper, og henter nøttekjernene etter at bilene har knukket skallet. (kilde – Reddit)
Forklaringen på denne hjernekapasiteten, til tross for små hjerner, ligger i at neuronene er mindre og tettere pakket – noe som gir en regnekraft sammenlignbar med gorillaens.
Hval
Hvaler kommuniserer ved hjelp av et bredt spekter av lyder. Bardehvaler som knølhval (Megaptera novaeangliae) og finnhval (Balaenoptera physalus) sender ut dype, lavfrekvente sanger, mens tannhvaler som spekkhogger (Orcinus orca) og spermhval (Physeter macrocephalus) benytter ekkolokalisering.
Disse lydene varierer geografisk, med hvaler i ulike områder som «snakker» forskjellige dialekter. Hvaler kan også lære nye sanger fra artsfrender og samarbeide om jakt – som når knølhval lager såkalte «boblenett» for å fange fisk, eller spekkhoggere lager bølger for å skyve sel av isflak.
En annen fascinerende atferd, som forskere fortsatt ikke fullt ut forstår, er «kelping» – der hvaler kaster rundt på tang og tare. Dette antas å være en form for lek og læring, og dermed et mulig tegn på intelligens.
Elefant
Det sies at elefanter aldri glemmer, og forskningen støtter påstanden. Afrikanske elefanter (Loxodonta africana) kan skille mellom menneskegrupper basert på klær, lukt og stemmer, og tilpasse oppførselen etter opplevd trusselnivå.
De har også en imponerende hukommelse for trekkruter. Under tørkeperioder kan flokker ledet av eldre matriarker finne frem til vannkilder.
Denne evnen henger trolig sammen med at elefanthjernen har den største tinninglappen i forhold til kroppsstørrelse av alle dyr – tinninglappen er ansvarlig for hukommelse. Elefanter bruker også verktøy; både afrikanske og asiatiske elefanter (Elephas maximus) er sett brekke av grener for å bruke dem som fluesmekkere.
Blekksprut
Blekkspruter – det finnes rundt 300 arter i verden – har ikke bare én, men hele ni hjerner: en stor sentralhjerne og et nerveknutepunkt i hver av de åtte armene. De har også det høyeste forholdet mellom hjerne og kropp blant alle virvelløse dyr.
Denne uvanlige oppbygningen gjør at blekkspruten kan sanse og reagere på omgivelsene både lokalt i armene og via sentralhjernen.
I naturen gir dette en fordel ved både jakt og flukt fra rovdyr, mens blekkspruter i laboratorier har vist evne til å komme seg gjennom labyrinter, åpne krukker og løse opp knuter.
Blekkspruter bruker også verktøy: for eksempel river teppeblekkspruter løs de brennende tentaklene fra portugisisk krigsskip (Physalia physalis) – som de er immune mot – og bruker dem som forsvar mot rovdyr.
Bie
Det finnes mer enn 25 000 biearter, hver med sine egne unike tilpasninger til sitt spesifikke leveområde. Felles for dem alle er en skarp intelligens som gjør dem til de kanskje smarteste insektene i verden.
Tidligere ble bier først og fremst ansett som intelligente i en sosial forstand, men nyere forskning har avdekket en rekke andre imponerende evner.
Bier kan telle – en ferdighet som er nyttig for navigasjon – og de kan observere og lære, noe som gjør det mulig for dem å skille mellom blomster fra ulike plantearter. De kan også bruke verktøy, som når de smører dyremøkk på bolet sitt for å skape en illeluktende forsvarsmekanisme mot veps.
I tillegg kommuniserer de gjennom symbolspråk; honningbier utfører sin karakteristiske «vippedans» for å fortelle artsfrender hvor de kan finne nektar – en evne som har gitt dem en plass blant dyreverdenens beste dansere.
Studier har til og med vist at bier kan ha følelseslignende tilstander, ved at de reagerer ulikt på situasjoner avhengig av om de er stresset eller ikke.
Hvordan måler man intelligens på dyr? En oversikt i 2025
| Metode | Beskrivelse | Hva den måler | Eksempel | Begrensninger |
|---|---|---|---|---|
| Problemløsningstester | Dyret får en utfordring, som å åpne en boks for å få mat. | Evne til å finne løsninger, logisk tenkning og kreativitet. | Ape åpner en låst boks ved å bruke pinner. | Kan påvirkes av motivasjon og tidligere erfaring. |
| Speiltesten (selvgjenkjennelse) | Dyret får et merke på kroppen og plasseres foran et speil for å se om det gjenkjenner seg selv. | Selvbevissthet og forståelse av egen eksistens. | Delfin ser merke på sin egen panne i speil og prøver å fjerne det. | Ikke alle arter bruker syn som primær sans, kan gi falske negative. |
| Læring gjennom observasjon | Dyret ser et annet dyr utføre en oppgave og prøver selv. | Sosial læring og imitasjonsevne. | Papegøye lærer å åpne bur ved å se på en annen papegøye. | Vanskelig å skille mellom imitasjon og egen problemløsning. |
| Minne- og gjenkjennelsestester | Dyret blir presentert for informasjon og testet på å huske det senere. | Korttids- og langtidsminne. | Hund finner igjen en leke gjemt dagen før. | Resultatet kan påvirkes av stress eller distraksjoner. |
| Kommunikasjonsevne | Vurdering av dyrets evne til å forstå og/eller bruke tegn, lyder eller symboler. | Språklig forståelse og symbolbruk. | Sjimpanse lærer å bruke tegnspråk for å be om mat. | Vanskelig å måle uten menneskelig tolkning og kan overtolkes. |
| Planlegging og fremtidstenkning | Dyret viser evne til å spare eller forberede seg for fremtidige behov. | Fremtidsperspektiv og planlegging. | Kråke gjemmer mat for å spise senere. | Ikke alle arter viser slik atferd i fangenskap. |
| Verktøybruk | Dyret lager eller bruker redskaper for å oppnå et mål. | Innovasjon, problemløsning og motorisk presisjon. | Havoter knuser skjell med stein. | Enkel verktøybruk kan være instinktiv, ikke nødvendigvis tegn på høy intelligens. |
| Kognitiv fleksibilitet | Evne til å endre strategi når en metode ikke lenger fungerer. | Tilpasningsevne og læring under nye betingelser. | Rotte bytter til ny rute i labyrint når den gamle er blokkert. | Kan være vanskelig å måle uten langvarig testing. |
Har du lyst på mer lesestoff fra oss i Kjæledyrsduden?
- Alligator vs krokodille: Hva er forskjellene
- Topp 10 mest populære: Katter med blå øyne
- Allergivennlige katter: 10 mest populære
Ofte stilte spørsmål om verdens smartese dyr
Hvordan kan vi måle intelligens på tvers av arter uten å gjøre testen menneskesentrisk eller urettferdig?
Det viktigste er å teste ferdigheter som gir økologisk mening for arten. En god protokoll starter med en kognitiv “profil” i stedet for én samlet IQ-score: sosial kognisjon (lese signaler, samarbeid), kausal resonnering (forstå årsak–virkning), selvkontroll (utsette belønning), romlig hukommelse, fleksibel problemløsning, planlegging og læring fra andre.
Deretter tilpasses oppgaven artenes naturlige sanser og motorikk. En «pekefølge»-test gir mening for hunder som er selektert for å lese menneskelige gester, men mindre for blekkspruter; det motsatte kan gjelde for romlige labyrinter og manipulasjonstester.
Et annet prinsipp er metodetriangulering: samme ferdighet testes med flere uavhengige oppgaver (f.eks. omveivalg, “cylinder task” for impulskontroll, forsinket belønning). Nevrometriske mål kan støtte adferdsdata: antall nevroner i pallium/korteks (fugler har kompakt pallium med høye nevron-tettheter), nettverksarkitektur og sensoriske spesialiseringer.
Til slutt må resultatene tolkes artsvis: en kråkes evne til å bøye en krok og løse vannforskyvningsoppgaver sier lite om dens «språkforståelse», like lite som en papegøyes symbolske begreper sier noe om dens evne til å bruke verktøy i naturen. “Smart” er domene-spesifikt, ikke én skala.
Er det meningsfullt å rangere «verdens smarteste dyr», eller finnes det ulike topper av intelligens?
Strenge rangeringer skjuler at evolusjonen har frembrakt flere «intelligens-topper» i forskjellige nisjer. Store aper (sjimpanser, bonoboer, orangutanger) viser kompleks kultur og verktøybruk, planlegging over tid og elementer av «teori om sinn». Elefanter skårer høyt på sosial problemløsning, samarbeid, målrettet hjelp og minne. Tannhvaler/delfiner har signaturfløyter (individnavn), sosial læring og koordinert jakt som kan minne om menneskelig lagarbeid.
Fugler – spesielt kråkefugler og papegøyer – matcher primater i flere høyere ferdigheter: New Caledonia-kråker lager og forbedrer verktøy, ravner planlegger bytte og utsetter belønning, og afrikanske gråpapegøyer kan forstå tallbegreper og kategorier. Hos virvelløse dyr representerer blekkspruter en separat topp med distribuert nervesystem, problemløsning og objektmanipulasjon som gir imponerende fleksibilitet.
Mindre forventede kandidater utfordrer også hierarkiet: rotter viser avansert læring, romlig hukommelse og beslutningsstrategier under usikkerhet; honningbier mestrer numerisitet, kategorisering, symbolsk stedsangivelse (vaggledans) og til og med enkel verktøybruk som forsvar.
Poenget er at «smartest» avhenger av hvilket kognitivt domene vi verdsetter. Setter du sosial kognisjon høyest, er kanskje elefanter, delfiner og hunder (menneskerettede signaler) på topp. Vektlegger du teknisk problemløsning og kausal fornuft, konkurrerer kråkefugler og store aper. Vektlegger du komprimert nevroeffektivitet, peker mye på fugler. Ulike økologier – ulike intelligenser.
Hvilke mekanismer ser ut til å drive frem avansert kognisjon – og hva kan de lære oss om hvilke dyr som overrasker oss neste gang?
Tre mekanismer dukker opp igjen og igjen. Først nevrobiologi: ikke bare hjernestørrelse, men nevron-antall og koblingsarkitektur i «høyere» integrasjonssoner (pallium/korteks). Kråkefugler har mange, tettpakkede palliale nevroner som kan forklare primatlignende prestasjoner, mens tannhvaler og elefanter har store og rikt foldede hjerner knyttet til sosial og auditiv prosessering.
For det andre sosial og økologisk kompleksitet: arter som lever i variable miljøer, trenger bred diett, samarbeider i store grupper eller må løse tekniske problemer for føde, selekteres for fleksibilitet, minne og planlegging. For det tredje livshistorie: lang oppvekst og mye lek gir tid for læring og kulturell overføring; hos hunder har menneskelig samliv også «skreddersydd» kognisjon mot å tolke oss.
Disse mekanismene spår hvor vi kan finne «skjulte» genier: arter med rik sosial struktur eller krevende fødesøk (noen kråkefugler, papegøyer, hvaler), opportunistiske generalister (griser, rotter, vaskebjørn) og arter med sofistikerte manipulationsevner (noen blekkspruter).
De forklarer også hvorfor intelligente atferder ofte oppstår konvergent: fugler og primater har helt ulike hjerner, men møtes i lignende kognitive strategier fordi de løser lignende problemer. Når vi fremover lager mer rettferdige, artsrelevante eksperimenter, vil flere arter trolig «rykke opp» – ikke fordi de plutselig ble smartere, men fordi vi endelig stilte dem riktige spørsmål.